Med New York som kulisse
Det kan være vanskelig å lykkes med noveller. På få sider skal forfatteren skape troverdige mennesker, bygge opp en historie og samtidig etterlate oss lesere med noe å tenke på. Amor Towles får det til. «New York-fortellinger» rommer seks fortellinger som både underholder, berører og inviterer til refleksjon.
Den amerikanske forfatteren ble verdenskjent med «En gentleman i Moskva«. Med «New York-fortellinger» vender han tilbake til byen han kjenner så godt, og lar den danne rammen rundt seks noveller som ved første øyekast virker uavhengige av hverandre, men som etter hvert viser seg å henge sammen på subtile og elegante måter.
Towles arbeidet i mange år innen finans før han satset fullt på forfatterskapet. Kanskje er det nettopp denne bakgrunnen som gjør at han har et så skarpt blikk for mennesker. Han skriver om både milliardærer og servitører, kunstsamlere og bokhandlere, forretningsfolk og pensjonister. Dette gjør han uten å rangere dem. Alle får samme menneskelige verdighet.
«New York-fortellinger» ble svært godt mottatt internasjonalt. Kritikerne har særlig fremhevet Towles’ elegante språk, hans varme humor og den klassiske fortellerkunsten. Mange har sammenlignet novellene med fortellingene til Maugham og John Cheever: historier som er underholdende på overflaten, men som rommer langt mer enn det som først møter leseren.
Seks fortellinger om mennesker
Den første novellen, «I kø», skiller seg fra de øvrige ved at den foregår i Sovjetunionen før handlingen etter hvert flyttes til New York. Vi følger den godhjertede Pusjkin, som utvikler et uvanlig talent: Han blir ekspert på å stå i kø. Det høres nesten komisk ut, men Towles gjør dette til en vakker fortelling om hvordan selv de mest hverdagslige ferdigheter kan brukes til å gjøre livet lettere for andre. Pusjkin søker aldri egen vinning. Han hjelper mennesker. Nettopp derfor blir han et av bokas fineste bilder på uselviskhet.
I «Balladen om Timothy Touchet» møter vi en ung mann med store forfatterambisjoner. Gjennom arbeidet hos en antikvarbokhandler lærer han langt mer enn hvordan sjeldne bøker vurderes. Han lærer betydningen av tålmodighet, grundighet og integritet. Samtidig blir novellen en kjærlighetserklæring til litteraturen og til håndverket bak både bøker og fortellinger. Han oppdager også at forfatterdrømmen ikke virkeliggjøres ved å lete etter den perfekte idéen eller ved å etterligne de store mesterne. Skal man skrive om mennesker, må man først interessere seg for mennesker og livet de lever. Først da får historiene noe ekte over seg.
Den samme Timothy vender tilbake i «Hasta Luego», der en tilfeldig flyreise utvikler seg til en historie om hvordan ett vennlig menneske kan påvirke alle rundt seg. Towles skildrer på finurlig vis hvordan både godt og dårlig humør smitter. Én sur passasjer kan ødelegge stemningen i et helt fly, mens én person med overskudd, humor og omtanke kan skape en helt annen atmosfære. Novellen blir dermed en påminnelse om at små handlinger – et smil, en samtale eller en hjelpende hånd – kan få langt større betydning enn vi gjerne tror.
I «I Will Survive» bygger Towles opp en nærmest kriminalromanaktig spenning. En datter blir overbevist om at faren skjuler et kjærlighetsforhold og begynner systematisk å samle «bevis». Hver ny observasjon ser ut til å bekrefte mistanken hennes, og som lesere lar vi oss lett rive med i den samme tankegangen. Først etter hvert blir det tydelig hvor farlig det er å trekke bastante konklusjoner ut fra enkeltstående hendelser og bruddstykker av et menneskes liv. Towles viser hvor lett vi mennesker konstruerer en fortelling som passer med det vi allerede tror, samtidig som vi overser andre, og ofte mer sannsynlige, forklaringer. Ingen av oss ser hele bildet av et annet menneskes liv.
«Piraten» er etter min mening en av samlingens sterkeste noveller. Den begynner som en historie om ulovlige konsertopptak i Carnegie Hall, men utvikler seg til en dypt rørende fortelling om sorg, kjærlighet og tilgivelse. Det som først ser ut som et klart moralsk overtramp, viser seg å ha en helt annen bakgrunn enn noen kunne forestille seg. Towles illustrerer hvor raskt vi mennesker setter etiketter på hverandre. Vi observerer en handling, tror vi forstår motivet og dømmer deretter. Men motivene kjenner vi sjelden. Igjen og igjen minner han oss om at det vi ser, ofte bare er en liten flik av et annet menneskes liv.
Den avsluttende novellen, «DiDomenico-fragmentet», samler mange av trådene fra resten av boka. Et lite fragment av et renessansemaleri leder til en fortelling om kunst, generøsitet og tilfeldigheter. Det som kunne blitt en historie om penger og eksklusive kunstverk, blir i stedet en fortelling om mennesker som velger fellesskapet fremfor egen gevinst. Kunsten får sin høyeste verdi først når den deles med andre.
New York som levende kulisse
New York er langt mer enn kulisse. Byen lever sitt eget liv gjennom hele novellesamlingen. Vi beveger oss fra antikvariater og bokhandler til Carnegie Hall, restauranter, museer, parker og travle fortau på Manhattan. Overalt lar Towles mennesker møtes på uventede måter, og nettopp disse møtene blir ofte vendepunkter i fortellingene. Byen rommer et mylder av liv som bare så vidt berører hverandre, men Towles viser hvordan et tilfeldig møte kan forandre et menneskes liv eller måten det ser verden på. Det er også et New York preget av kunst og kultur. Musikk, litteratur og billedkunst er en naturlig del av byens puls, og bidrar til å gi novellene både varme, dybde og en helt særegen atmosfære.
Kunsten som bærer historiene
Litteratur, klassisk musikk og billedkunst går som en rød tråd gjennom novellesamlingen.
Sjeldne bøker forteller historier langt utover teksten de inneholder. Bachs cellosuiter blir et bilde på hvordan kunst kan overleve århundrer og fortsatt berøre mennesker. Et gammelt renessansemaleri blir et symbol på hvordan skjønnhet kan gjenoppstå når mange mennesker bidrar med hver sin lille del.
Enten det dreier seg om et gammelt renessansemaleri, en sjelden bok eller en konsert i Carnegie Hall, blir kunsten en del av fortellingen om menneskene. Den gir rom for refleksjon, vekker følelser og skaper forbindelser som ellers kanskje aldri ville oppstått.
Hva handler egentlig boka om?
Under alle de underholdende historiene ligger de samme spørsmålene. Hvor ofte tror vi at vi vet hvem et annet menneske er? Hvor ofte bygger vi våre vurderinger på små bruddstykker av sannheten?
Gang på gang viser Towles hvor lett vi mennesker lager fortellinger av noen få observasjoner. Vi tror vi ser et mønster, trekker en konklusjon og er sikre på at vi har forstått. Først senere oppdager vi alt vi ikke visste. Denne innsikten går som en rød tråd gjennom hele novellesamlingen.
Samtidig er dette historier om godhet. Mennesker som hjelper andre uten å vente noe tilbake, som velger raushet fremfor egeninteresse og som forstår at det finnes verdier som ikke kan måles i penger eller status.
En forteller av den gamle skolen
Fortellergrepet varierer fra novelle til novelle. Noen historier fortelles av en jeg-person som ser tilbake på livet, andre har en mer tradisjonell tredjepersonsforteller. Det fungerte godt. Jeg likte særlig måten Towles bygger opp historiene på. Han har god tid, lar personer og miljøer tre tydelig frem, og han strør om seg med små detaljer som først langt senere får betydning. Flere ganger tok jeg meg i å tenke: «Hvorfor forteller han dette?» Svaret kom alltid noen sider senere.
Towles skriver med stor tålmodighet. Han lar historiene få utvikle seg uten å forhaste seg, og underveis legger han ut små spor som først senere faller på plass. Det gjorde at jeg flere ganger måtte tenke tilbake på noe jeg hadde lest mange sider tidligere. Jeg liker godt denne måten å fortelle historier på. Den inviterer leseren til å være oppmerksom og belønner den som følger godt med.
«New York-fortellinger» er en bok det er lett å bli glad i. Novellene er underholdende, varme, kloke og fulle av mennesker man gjerne skulle tilbrakt mer tid sammen med. Amor Towles minner oss om at verden sjelden er så enkel som den ser ut ved første øyekast. Bak menneskers handlinger finnes det nesten alltid en historie vi ikke kjenner. Det gjør denne novellesamlingen til langt mer enn seks gode fortellinger. Den blir en påminnelse om å møte andre med litt mer nysgjerrighet, litt mindre skråsikkerhet og en god porsjon ydmykhet.
Jeg koste meg fra første til siste side. Dette er en bok som etterlater oss lesere litt varmere, litt klokere og med et sterkt ønske om å vende tilbake til Amor Towles’ New York.
Utgitt: 2024
Originaltittel: Table for Two, New York
Utgitt på norsk: 2026
Forlag: Press
Oversetter: Miriam Lane
Antall sider: 287
Jeg har lånt boka på biblioteket
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
