Når landskapet blir historiebok – en innsiktsfull analyse av Israel–Palestina-konflikten
Kjersti G. Berg (f. 1975) er historiker og forsker med Midtøsten som spesialfelt. Hun har i en årrekke arbeidet med Israel–Palestina-konflikten, og forskningen hennes kombinerer historie, geografi, arkitektur og politikk. Hun har blant annet vært tilknyttet Chr. Michelsens Institutt og forskningsprosjekter om humanitære og politiske landskap i Midtøsten.
I «Palestina. Fakta på bakken» forsøker hun ikke å skrive enda en generell historie om konflikten, for dem finnes det allerede svært mange av. I stedet har hun valgt en uvanlig innfallsvinkel. Hun leser konflikten gjennom hus, gater, fort, murer, bosettinger og landskap. Det er disse fysiske sporene som blir bokas viktigste historiske kilder.
Det er samtidig viktig å være klar over at boka ble skrevet før Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen med de enorme ødeleggelsene av Gaza. De dramatiske hendelsene som siden har preget verdens nyhetsbilde, inngår derfor ikke i hennes fremstilling. Likevel gir boka et grundig historisk bakteppe som gjør det lettere å forstå hvorfor konflikten har fått den eksplosive utviklingen den senere fikk.
Mange bøker om Israel og Palestina følger den samme oppskriften: krigene, diplomatiet, lederne og fredsforhandlingene. Berg velger altså en annen vei. Hun viser hvordan konflikten bokstavelig talt er bygget inn i landskapet. Hus forteller om fordrivelse. Flyktningleirer forteller om uløste konflikter. Bosettinger, veier og murer forteller om makt, kontroll og territorium. Arkitektur blir dermed langt mer enn kulisser. Bygningene blir historiske dokumenter. Dette grepet gjør boka både original og pedagogisk.
Berg begynner med det britiske mandatet og viser hvordan britene bygde opp et omfattende system av fort, politistasjoner og kontrollmekanismer for å slå ned den arabiske motstanden på slutten av 1930-årene. Et interessant poeng er at flere av disse institusjonene og kontrollsystemene senere ble overtatt og videreført av Israel.
Samtidig beskriver hun hvordan både palestinsk nasjonalisme og den politiske sionismen vokste fram parallelt mot slutten av 1800-tallet. Begge gjorde krav på det samme landet, men med vidt forskjellige historiske erfaringer og begrunnelser.
Deretter fulgte FNs delingsplan, opprettelsen av staten Israel i 1948 og den første arabisk-israelske krigen.
Her blir ett av bokas viktigste temaer tydelig: den samme historiske hendelsen forstås helt forskjellig av de to folkene. For israelerne representerer 1948 frigjøring og statsdannelse. For palestinerne er den samme hendelsen Nakba – katastrofen – da rundt 750 000 mennesker flyktet eller ble fordrevet fra sine hjem. Berg viser hvordan disse to historiefortellingene fortsatt preger hele konflikten.
Hun går også grundig inn i flyktningspørsmålet og viser hvordan forskningen de siste tiårene har nyansert de tidligere fremstillingene. Samtidig understreker hun at det fortsatt finnes betydelig faglig uenighet om ansvarsforholdene og omfanget av den planlagte fordrivelsen.
Seksdagerskrigen i 1967 ble et nytt vendepunkt.
Israel overtok kontrollen over Vestbredden og Øst-Jerusalem, og den militære okkupasjonen utviklet seg gradvis til et omfattende administrativt system. Berg viser hvordan kontroll ikke bare handler om soldater og våpen, men også om lover, byggetillatelser, planlegging, veier og byråkrati. Det er nettopp her bokas særegne perspektiv kommer så tydelig frem.
Bosettingspolitikken er kanskje bokas viktigste tema. Berg beskriver hvordan bosettingene gradvis utvikler seg fra små utposter til fullt utbygde bysamfunn med boliger, skoler, industriområder, veier og offentlig infrastruktur. Samtidig understreker hun at bosetterne ikke er én ensartet gruppe. Noen drives av religiøs overbevisning, andre av nasjonalisme, mens mange ganske enkelt flytter dit fordi boligene er rimeligere. Hun argumenterer for at denne utviklingen gjør en fremtidig tostatsløsning stadig vanskeligere, fordi den fysiske virkeligheten på bakken hele tiden endres.
Et av bokas mest originale bidrag er analysen av arkitekturens betydning. Bygninger blir ikke bare steder mennesker bor eller arbeider. De uttrykker makt, identitet, eierskap og historie.
Et palestinsk hus i Jaffa forteller om fordrivelse. Sheikh Jarrah illustrerer hvordan eiendomsrett kan bli et politisk våpen. Arafats hovedkvarter viser hvordan ett bygg kan romme spor etter det britiske mandatet, jordansk administrasjon, israelsk okkupasjon og palestinsk selvstyre. Dette perspektivet gjør boka annerledes enn de fleste andre framstillinger av konflikten.
Berg beskriver den første intifadaen i 1987 som et bredt folkelig opprør mot okkupasjonen. Det var også i denne perioden Hamas vokste frem, som en islamistisk motstandsbevegelse ved siden av det sekulære PLO og Fatah.
Hun skildrer optimismen som preget Oslo-avtalen. Mange trodde en palestinsk stat var innen rekkevidde. Samtidig peker hun på den grunnleggende svakheten: de vanskeligste spørsmålene – Jerusalem, bosettingene, flyktningene og grensene – ble utsatt til senere forhandlinger.
Da fredsprosessen stanset opp, bosettingene fortsatte å vokse og volden økte, brøt tilliten gradvis sammen. Den andre intifadaen i 2000 markerte slutten på optimismen.
Når Berg omtaler Hamas, viser hun også hvordan bevegelsen forstås svært forskjellig. Hamas beskriver seg selv som en motstandsbevegelse mot okkupasjonen, mens Israel og store deler av det internasjonale samfunnet betrakter organisasjonen som en terrororganisasjon. Hun forsøker ikke å viske bort denne grunnleggende uenigheten, men viser hvordan den former hele den politiske virkeligheten.
Berg skriver ikke for å fordele skyld. Hun forsøker først og fremst å forklare hvordan konflikten har utviklet seg, og hvorfor den er blitt så vanskelig å løse. Det gjør boka til et viktig bidrag i en debatt som altfor ofte reduseres til slagord og svart-hvitt-tenkning.
Samtidig er det ingen tvil om at forfatterens analyse ligger nær den forskningen som beskriver bosettingspolitikken som den viktigste årsaken til at en tostatsløsning stadig er blitt vanskeligere å realisere. Lesere med et annet politisk ståsted vil derfor kunne mene at enkelte israelske sikkerhetshensyn får mindre plass enn de fortjener. Det svekker likevel ikke bokas verdi som et grundig og kunnskapsbasert arbeid.
«Palestina. Fakta på bakken» er ikke en bok som gir enkle svar. Tvert imot viser den hvor sammensatt konflikten er og hvor dypt historien sitter i både mennesker og landskap.
Det mest interessante er kanskje at Berg får oss lesere til å se noe mange overser: at konflikter ikke bare utspiller seg i møterom og på slagmarker. De bygges inn i hus, veier, murer, bosettinger og byplaner. Landskapet blir et arkiv over tidligere beslutninger, og samtidig en påminnelse om hvor vanskelig det er å endre kurs.
Selv om boka ble skrevet før de dramatiske hendelsene høsten 2023, oppleves den i dag som et viktig historisk bakteppe. Den forklarer ikke alt som har skjedd siden, men den gir oss lesere et langt bedre grunnlag for å forstå hvorfor konflikten igjen kunne eksplodere, og hvorfor en varig fred fortsatt synes så vanskelig å oppnå.
Boka er relativt lettlest og lett tilgjengelig, og fungerer godt som en innføring i hva Israel-Palestina-konflikten bunner i.
Utgitt: 2023
Forlag: Universitetsforlaget
Antall sider: 146
Jeg har lånt boka på biblioteket.
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
