
Hvem skal vi forholde oss til når Trump er borte?
Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er født i Ålesund og oppvokst i Porsgrunn, i min hjemby. Han var utvekslingselev i Missouri midt på 1990-tallet. Senere tok han en mastergrad i statsvitenskap, ledet Unge Høyre og representerte Telemark på Stortinget (2013 – 2021). I Erna Solbergs regjering var han blant annet kunnskapsminister (2013-2018) og næringsminister (2018-2020). Nå er han politisk redaktør i E24 (fra desember 2021). Han har skrevet flere bøker, blant annet «Høyre om! For en ny konservatisme» (2008), «Hva er konservatisme?» (2021) og «Ingen tror på nåtiden» (2023). Sammen med Kåre Willoch ga han ut samtaleboka «Alt med måte» (2018).
«Bakmennene» kom ut på Gyldendal i 2026. Undertittelen er «Om at det finnes intelligent liv i MAGA – og hvorfor det burde bekymre oss«. Ideen til boka fikk Røe Isaksen etter at han skrev kommentaren «Filosofene bak Trumps trone» i E24 i februar 2025. Trump hadde akkurat flyttet inn i Det hvite hus for andre gang. Røe Isaksen ville vite mer om dem som hadde brukt årene rundt Trump til å tenke ut hva slags land USA burde bli. Nå hadde de fått en mulighet til å sette noen av ideene sine ut i livet. Boka ble for øvrig utgitt 14. september 2026, altså før mellomvalget i USA.
Fra Reagan til Trump
Røe Isaksen har selv vært begeistret for den amerikanske høyresiden. Ronald Reagan var et politisk forbilde for den unge konservative mannen fra Porsgrunn, som likte troen på frihet og markedsøkonomi og optimismen på USAs vegne. Som student vanket han også i libertarianske miljøer, der folk gjerne ville gå mye lenger i å begrense statens makt enn de fleste konservative var villige til. Det merkes i boka at han kjenner denne tankegangen fra før. En del av ideene han skriver om, har han selv vært tiltrukket av.
Under Reagan var det plass til både næringslivsfolk, kristenkonservative og antikommunister i Det republikanske partiet. Da den kalde krigen tok slutt, ble det vanskeligere å holde dem samlet om den samme politikken. Allerede i 1992 snakket Pat Buchanan om en kulturkrig som handlet om hva slags land USA skulle være. Han var kritisk til frihandel og til at USA skulle påta seg oppgaver over hele verden. Buchanan tapte kampen om partiet. I 2016 vant Trump frem med flere av de samme sakene. I mellomtiden hadde USA vært gjennom krigene i Irak og Afghanistan og finanskrisen i 2008. Mange hadde sett industriarbeidsplassene forsvinne og lurte nok på hvem som egentlig hadde tjent på den politikken begge partier hadde gått inn for.
Hvem er så den typiske Trump-velgeren? I 2016 var det naturlig å trekke frem hvite velgere uten høyere utdanning. Trump står fortsatt sterkt blant dem, og han har stor oppslutning i distriktene. I 2024 var velgerne hans en mer sammensatt gruppe enn i 2016. Han gjorde det blant annet bedre blant velgere med latinamerikansk bakgrunn (disse mistet han nå under mellomvalget, min kommentar). For den som har sett fabrikken flytte til Mexico, kan løftet om å bygge opp amerikansk industri bety svært mye. Andre er mer opptatt av innvandring, av religionens plass i samfunnet eller av at USA skal bruke færre penger og soldater på kriger i andre land. Det er noe av det jeg synes Røe Isaksen får godt frem. Folk kan stemme på samme mann og ha vidt forskjellige grunner til å gjøre det.
Hvem er bakmennene?
MAGA står for Make America Great Again. Når var egentlig Amerika på sitt beste, og hva skal til for å komme dit igjen? Det kommer helt an på hvem man spør. De ulike miljøene i boka er enige om at de som har styrt USA, har ført landet i gal retning. Trump gjorde den misnøyen til en valgkampsak. Han kunne snakke om nedlagte fabrikker, grensen mot Mexico og politikerne i Washington på en måte som fikk folk med svært forskjellige interesser til å kjenne seg igjen. Det er når de skal bli enige om hva de vil gjøre med landet, at det begynner å skjære seg.
Steve Bannon vil at republikanerne skal være et parti for arbeiderne som har tapt på globaliseringen. Han vil beskytte amerikansk industri og har lite til overs for teknologiselskapenes ønske om å hente arbeidskraft fra hele verden. Investoren Peter Thiel kommer fra nettopp det miljøet Bannon er så skeptisk til. Hos Thiel kan en samtale om hvorfor den teknologiske utviklingen har gått i stå, ende med Antikrist. En annen som har fått gehør i deler av teknologimiljøet, er Curtis Yarvin. Han mener demokratiet står i veien for effektiv styring og ser for seg at staten kan ledes mer som et selskap.
Den katolske politiske tenkeren Patrick Deneen er opptatt av hva som har skjedd med familien, lokalsamfunnet og andre fellesskap etter hvert som individets frihet har fått større plass. Hva skal vi med enda flere valgmuligheter hvis vi samtidig mister det som binder oss til andre mennesker? Det er et spørsmål jeg godt kan forstå at flere enn Deneens meningsfeller vil stille. Jeg blir mer urolig når jeg leser om hva han vil sette i liberalismens sted.
Jeg synes undertittelen er godt valgt. Flere av disse menneskene har tenkt grundig over problemer det er verdt å ta på alvor. Mer enn hva de fleste tiltror Trump, for å si det mildt. Hva skjer med en småby når de gode jobbene blir borte? Hva skjer med et fellesskap hvis det blir opp til hver enkelt å avgjøre hvor mye man vil forplikte seg? Så kommer det innimellom eksempler som er så drøye at jeg nesten må lese dem om igjen. En av libertarianerne ser noe løfterikt i Somalia fordi staten har brutt sammen. Røe Isaksen minner om at det har vært krig og elendighet der i tiår. Hvor oppslukt av en idé skal man være før fraværet av en fungerende stat fremstår som det mest interessante ved Somalia?
Hva skjer når Trump går av?
Pussig nok kan jeg ikke huske å ha støtt på forsvarsminister Pete Hegseth i boka. Visepresident J.D. Vance dukker derimot opp flere steder. Han har jobbet for Peter Thiel, som også bidro med betydelige beløp da Vance stilte til valg i Senatet. Samtidig snakker Vance om industrijobber, familie og nasjonal tilhørighet på en måte som gjør at flere av miljøene i boka kan se ham som sin mann. Det er en god posisjon å ha hvis han ønsker å overta etter Trump. Jeg er mer usikker på om han vil klare å holde sammen velgerne Trump har samlet.
Er Vance farlig? Jeg festet meg særlig ved talen han holdt for Claremont Institute i 2025. Der snakker han om USA som et land med en historie, et bestemt folk og en måte å leve på. Selvsagt betyr et lands historie og kultur noe for dem som bor der. Men Vance går lenger. Han sier at folk med forfedre som kjempet i den amerikanske borgerkrigen, har et sterkere krav på Amerika enn dem som sier at disse etterkommerne ikke hører hjemme der. Hvor langt er det da til å begynne å gradere folks tilhørighet etter hvor lenge familien deres har vært i landet? Vance er god til å få tankegangen til å høres rimelig ut. Det er kanskje nettopp det jeg synes er mest urovekkende.
Trumps andre presidentperiode løper etter planen ut i januar 2029. Jeg skulle gjerne ønske at MAGA var over da. Men bevegelsen har fått makt i Det republikanske partiet. Den har penger, egne medier og tenketanker. Den har også politikere som kan overta sakene, selv om de aldri får den samme posisjonen som Trump. Og den som har mistet jobben eller opplever at stedet man bor på er i ferd med å gå i oppløsning, får det neppe bedre av at det flytter en annen inn i Det hvite hus. MAGA kan godt gå i stykker som koalisjon. Mye av politikken kan leve videre, også med en president som fremstår som mer moderat.
Her i Europa følger vi nøye med på hva Trump til enhver tid sier om NATO. Etter å ha lest boka er jeg minst like opptatt av hvor mange på den amerikanske høyresiden som ønsker at USA skal endre sitt forhold til resten av verden. De er uenige om hvilke kriger landet bør engasjere seg i. Men usikkerheten om hvor lenge USA vil stå ved løftene sine, får følger for land som har innrettet forsvarspolitikken sin etter dem.
Når det gjelder USA som stat er jeg bekymret for hva som skjer når dommere og embetsverk blir behandlet som folk som står i veien for presidenten. Det er lett å forsvare uavhengige institusjoner så lenge de kommer til den konklusjonen man selv ønsker. De trengs særlig den dagen de kommer til en annen. Vi så hvor mye som sto på spill da Trump tapte valget i 2020 og nektet å godta resultatet. Den delen av boka gjorde sterkere inntrykk på meg enn spørsmålet om hvem som overtar i 2029.
Mine tanker om boka
Det jeg likte best ved «Bakmennene» var at Røe Isaksen tok med sin egen politiske historie inn i boka. Han skriver åpent om hva han selv har likt ved den amerikanske høyresiden. Når han støter på ideer han en gang kunne ha sans for, får vi også vite hva som får ham til å tenke annerledes i dag. Det gir etterordet en egen tyngde. Der forsvarer han maktdeling, uavhengige institusjoner og retten til å være grunnleggende uenig. Det gjør han som konservativ. Også disse ordningene hører til det vi har arvet, minner han om. De har blitt etablert fordi folk før oss har sett hva som kan skje når noen får for mye makt over andre.
Røe Isaksen har en god penn. Han byr rikelig på seg selv og det er mer humor her enn jeg hadde ventet. I etterordet skriver han at han fremdeles leter etter sannheten, slik han gjorde som ung student. Nå går det med færre øl, og eimen av gammel sneip er borte. Andre steder holder det at han gjengir hva folk faktisk har sagt. Jeg måtte jo trekke på smilebåndet av det med Somalia, helt til jeg tok inn over meg at det var alvorlig ment. Da satte det hele seg fast i halsen.
Det er mange navn å holde styr på, og jeg måtte av og til bla tilbake for å finne ut hvem som hadde jobbet for hvem, eller hvor jeg hadde lest om en bestemt idé før. En del av dem jeg leste om hadde jeg tidligere stort sett tenkt på som folk i kretsen rundt Trump. Nå forstår jeg bedre hva de vil, og hvorfor noen av ideene deres får feste. Før jeg leste boka, var jeg mest opptatt av hvem som kunne vinne neste presidentvalg. Nå lurer jeg minst like mye på hvor mye av MAGAs politikk den neste presidenten vil oppfatte som helt selvfølgelig.
Utgitt: 2026
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 280
Jeg har lånt boka på biblioteket
Oppdag mer fra Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.







