Anmeldelse av «Storm i juni»/»Suite Française» av Irène Némirovsky (2004)

Flukten fra Paris

Irène Némirovsky (1903–1942) ble født i Kiev, men vokste opp i Frankrike etter å ha flyktet fra revolusjonen i Russland. Hun slo gjennom som forfatter allerede i 1929 med «David Golder«, og i løpet av de neste årene ble hun en anerkjent stemme i fransk litteratur. Under krigen ble hun imidlertid rammet av jødeforfølgelsene, arrestert og deportert til Auschwitz, hvor hun døde bare 39 år gammel. Det hun etterlot seg var ikke bare et ufullendt liv, men også et ufullendt storverk. Først seksti år senere ble manuskriptet til «Suite Française» funnet frem av hennes døtre og utgitt i 2004, og utgivelsen ble en litterær sensasjon.

Romanen består av to deler: «Storm i juni» og «Dolce«.

I «Storm i juni» skildrer Némirovsky tyskernes innmarsj i Frankrike i 1940, og den paniske flukten fra Paris. Vi følger flere ulike familier – noen tilhørende overklassen, andre middelklassen eller de fattige – og ser hvordan de reagerer på krisens realiteter. Forskjellene i hvordan mennesker møter katastrofen blir avkledd med både alvor, varme og et streif av ironi. Forfatteren viser oss det beste og det verste i menneskene: solidaritet og omsorg på den ene siden, egoisme og panikk på den andre.

«Dolce«, den andre delen, tar oss med til en liten fransk landsby etter at den tyske okkupasjonen er et faktum. Her utforskes det komplekse samspillet mellom landsbyens innbyggere og de tyske soldatene. Balansen mellom å holde fienden på avstand og å bruke kløkt for å vinne små fordeler er hårfin. Némirovsky fanger hvordan krigen gradvis blir en del av hverdagen, og hvordan mennesker tilpasser seg, ofte på måter som setter moral og lojalitet på prøve.

Planen var at «Suite Française» skulle bestå av fem deler, men Némirovsky fikk aldri mulighet til å fullføre verket. Likevel fremstår de to ferdige delene som et litterært mesterverk. Hun skriver med en presisjon og psykologisk dybde som gjør karakterene levende, og hun evner å fange både de store historiske linjene og de små, intime øyeblikkene.

«Storm i juni» er ikke bare en roman om krig, men også en skildring av menneskelig svakhet og styrke, av makt, frykt og håp. At Némirovsky skrev dette midt i krigen, uten å vite hvordan den ville ende, gir teksten en umiddelbarhet og nerve som gjør den unik. Det er umulig å lese uten å kjenne på tragedien i at hun selv ble offer for den samme krigen hun så skarpt beskrev.

Dette er en av de mest gripende romanene jeg noen gang har lest. Den fortjener egentlig mer enn toppkarakter – den burde fått terningkast åtte! Litterært er dette et mesterverk, skrevet av en forfatter som aldri fikk fullføre sitt storverk, men som likevel etterlot seg en roman som for alltid vil stå som et vitnesbyrd om hennes storhet.

Originaltittel: Suite Française
Utgitt i Frankrike: 2004 (posthumt)
Utgitt i Norge: 2006
Forlag: Arneberg forlag

(Jeg skrev opprinnelig denne bokanmeldelsen i 2008, på min gamle litteratur- og filmblogg.)