Anmeldelse av «Bomullsengelen» av Susanna Alakoski (2020)

Første bind i Bomullskvartetten

(Jeg skrev denne bokanmeldelsen i 2024.)

«Bomullsengelen» er første bind i en planlagt kvartett skrevet av den svenske forfatteren Susanna Alakoski. Alakoski har finske røtter og en dyp sosial bevissthet i alt hun skriver. Hennes egen mormor jobbet på bomullsfabrikk, og det er nettopp denne kvinnehistorien – de stemmeløses og slitesterkes liv – hun her gir et rom i litteraturen. Romanen kom opprinnelig ut i Sverige i 2020, og den norske oversettelsen til nynorsk er ved Margunn Rauset. Boka er gitt ut av Samlaget i 2023, og oversettelsen kler historien svært godt, om det går an å si det slik. Nynorsken tilfører en poetisk rytme som står i vakker kontrast til det harde livet som skildres.

Jeg valgte lydbokutgaven, nydelig lest inn av Gjertrud Gynge, og det viste seg å være et godt valg. Hennes stemme bærer fortellingen med både ro, intensitet og innlevelse.

I romanen følger vi Hilda fra hun er en liten jente på gården Sorola i Österbotten og frem til hun er rundt femti år. Faren har reist til Amerika og kommer aldri tilbake. Moren forsvinner inn i «stirresyken» (fødselsdepresjon), og Hilda blir i stor grad oppdratt av den kloke slektningen Sanna-täti. Det er et liv i fattigdom, men også i fellesskap og lojalitet, helt til Hilda som 16-åring forelsker seg i den lokale presten, blir gravid og jages hjemmefra. Den sosiale skammen og fordømmelsen er brutal.

Etter dette følger et liv i tjeneste, først som hushjelp, og deretter på bomullsfabrikken i Vasa. Kvinnene i husholdene hjelper hverandre, men de lever i konstant arbeid og har aldri fri. Derfor fremstår en jobb på fabrikken – med sine «bare» 11 timers arbeidsdager – som en slags lettelse. Det sier noe om tiden og kårene de levde under.

Det er først og fremst dette livet på bomullsfabrikken som romanen utforsker. Det er fysisk krevende og sosialt sammensatt. Vi får innblikk i kvinnens plass i arbeiderklassen, i et samfunn preget av både klasseskiller og kjønnsubalanse. Hilda og de andre kvinnene tjener rundt 60 prosent av det mennene gjør. De går sultne, sliter seg ut, men finner likevel måter å holde motet oppe. Vennskapet med Helli – som står på barrikadene og kjemper for kvinners rettigheter – er en viktig drivkraft i Hildas liv. Det er en fortelling om søsterskap og solidaritet. Hilda selv er sterk og sta, intet offer. Hun har drømmer, både små og store. En av dem handler om å kjøpe seg en Singermaskin for å kunne sy egne klær, men selv et slikt ønske er langt unna hennes økonomiske rekkevidde.

Samtidig speiler romanen det større historiske bakteppet: Første verdenskrig, den finske borgerkrigen og deretter andre verdenskrig. Alakoski gir oss glimt av disse begivenhetene slik de oppleves av arbeiderklassens kvinner, de som sjelden får plass i den offisielle historien. Hilda må navigere i dette landskapet uten sikkerhetsnett. Trygder finnes ikke, og selv alderdommen gir ingen ro. Hvordan overleve, og samtidig bevare sin verdighet?

Det som gjør «Bomullsengelen» så sterk er at Alakoski lar Hilda være en kompleks karakter. Hun har drømmer og feil, styrke og sårbarhet. Hun er en kvinne som formes av tiden, men som også former den med sitt nærvær, sitt arbeid og sin motstand.

Språket er nøkternt, men aldri flatt. Det er detaljene – luktene, lydene fra maskinene, stivheten i kroppen, det sparsommelige måltidet – som gir teksten liv. Den poetiske klangen i nynorskoversettelsen løfter det ytterligere. Alakoski skriver ikke med patos, men med presisjon og respekt.

Jeg tenker at det er viktig – særlig for den oppvoksende generasjonen – å kjenne til sin nære forhistorie. At kvinners rettigheter og arbeid ikke er en selvfølge. At kampen for verdighet og likhet ikke begynte med oss. Mange kvinner – som Hilda – har ofret sine liv, drømmer og helse for at vi i dag skal ha det vi tar for gitt.

«Bomullsengelen» er en dypt bevegende, historisk og politisk bevisst roman som gjør sterkt inntrykk. Den er viktig, vakker og vond – og den anbefales på det varmeste. Jeg gleder meg allerede til neste bok i serien.

Utgitt i Sverige: 2020
Utgitt i Norge: 2023
Oversetter: Runa Kvalsund
Antall sider i papirutgaven: 507
Lydbokas varighet: 15 t 1 min.