Anmeldelse av «Ekko – Et essay om algoritmer og regler» av Lena Lindgren (2021)

Manipulering av vår oppmerksomhet

Lene Lindgrens «Ekko: et essay om algoritmer og begjær» kom ut i 2021. Jeg burde selvsagt ha lest boka den gangen, men har uansett kommet til at innholdet absolutt ikke har gått ut på dato. Snarere tvert imot. Boka kjennes enda mer aktuell nå, i en tid hvor kunstig intelligens, personlig tilpasset innhold og digital manipulering er blitt hverdagslige begreper.

I boka tar forfatteren utgangspunkt i den gamle greske myten om Ekko – nymfen som ble dømt til å kun kunne gjenta andres ord. Ekko blir hos Lindgren en kraftfull metafor for algoritmenes logikk: de speiler og gjentar det vi allerede har gitt oppmerksomhet til, og skaper dermed en selvforsterkende virkelighet. Algoritmene forer oss med stadig mer av det samme – mer av det vi klikker på, søker etter eller viser engasjement for. Det gjelder enten vi ser på kattevideoer, konspirasjonsteorier eller ekstreme politiske ytringer.

Lindgren bruker denne mytiske rammen som et inngangspunkt for en dyptpløyende og tverrfaglig undersøkelse av hvordan teknologi, begjær og identitet veves sammen i vår digitale samtid. Hun spør hvem som egentlig har kontroll over vår oppmerksomhet, og hvilken pris vi betaler for å leve i et digitalt landskap der oppmerksomhet er blitt en valuta og hvor grensene mellom det ekte og det speilvendte er i ferd med å viskes ut.

Forfatteren trekker linjene fra algoritmenes usynlige påvirkning til større samfunnsmessige konsekvenser. Polarisering, radikalisering og spredning av feilinformasjon er ikke tilfeldige bivirkninger av det digitale samfunnet. De er, ifølge Lindgren, systemiske resultater av hvordan Google, YouTube, Facebook og andre digitale plattformer er designet. Vi tror at vi er frie mennesker som gjør selvstendige valg, mens sannheten er at vi er under sterk påvirkning. Dersom vi ikke er våkne, forsterkes outrerte holdninger og verdier, helt til de kan tippe over i det ekstreme over litt tid – gradvis og nærmest umerkelig. Syndebukker utpekes. Det var dette som skjedde da Kongressen i USA ble stormen i januar 2021. Som forfatteren skriver: konspirasjonsteorier, digitale fellesskap, ekkokamre og algoritmestyrt innhold bidro til å skape en kollektiv virkelighet basert på frykt og fiendebilder.

Dette er en intelligent og ganske krevende bok å lese, fordi Lindgren kombinerer filosofi, politikk, psykologi, teknologikritikk og mytologi for å tegne et helhetlig bilde. Sammen med Ekko følger naturligvis også myten om Narcissus – han som ble forelsket i sitt eget speilbilde og gikk under i forsøket på å nå det. Narcissus og Ekko fungerer som to sider av samme digitale mynt: den ene som speiler, den andre som begjærer. En vakker, men urovekkende fortelling om hvordan teknologien forfører oss med vårt eget bilde.

«Ekko» er en bok som fanger tidsånden på en særdeles interessant måte. Den avslører hvordan vi – ofte uvitende – lar oss manipulere av kommersielle og politiske krefter, og hvordan dette setter både individets frihet og demokratiets grunnstruktur på spill. Boka er en slags intellektuell vekkerklokke for alle som tror at de surfer fritt på nettet, men i realiteten befinner seg i en stramt regissert informasjonsflyt.

Dette er en våkn-opp-bok for dem som ønsker å forstå hvordan vi påvirkes av det vi gir oppmerksomhet til – og hvordan vi får så uendelig mye mer enn vi har bedt om. Oppsøker vi nettsider som gir oss vrengebilder av verden, vil vi til slutt sitte igjen med nettopp det: et vrengebilde av verden.

Anbefales – varmt og på alvor.

Utgitt: 2021
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 199