Norge i en verden uten garantier
Iver B. Neumann er en av Norges mest erfarne og markante stemmer innen internasjonal politikk. Han er sosialantropolog og statsviter, professor og mangeårig forsker ved NUPI, og har i flere tiår skrevet om diplomati, Russland, stormaktsrelasjoner og norsk utenrikspolitikk. Neumann kombinerer akademisk tyngde med et historisk blikk og en sjelden evne til å formidle komplekse sammenhenger uten å forenkle dem.
I «Hva skjer med verden? Norge mellom stormaktene» har han oppmerksomheten rettet på vår egen samtid. Boka er skrevet i en tid preget av krig i Europa, økende rivalisering mellom stormaktene og en tydelig svekkelse av den regelbaserte verdensordenen som Norge lenge nærmest har tatt for gitt. Det er også dette som preger alvoret i boka. Dette er ikke først og fremst en teoretisk øvelse, men et forsøk på å forstå hvilke rammer norsk politikk faktisk må operere innenfor nå.
Boka ble gjennomgående godt mottatt da den kom. Kritikerne pekte på Neumanns brede kunnskap, den historiske dybden og evnen til å sette dagsaktuelle spørsmål inn i større sammenhenger. Flere trakk frem at dette er en bok som egner seg særlig godt for lesere som ønsker å forstå hvorfor verden ser ut som den gjør, ikke bare hva som skjer. Samtidig har det også blitt pekt på at analysene til tider kan oppleves velkjente for dem som allerede følger geopolitikk tett. Det er helt uunngåelig og også et poeng Neumann selv er åpen om. Denne boka handler ikke om å lansere én ny forklaringsnøkkel, men om å rydde, samle og tydeliggjøre.
Innholdsmessig tar Neumann utgangspunkt i at den liberale verdensordenen slik den utviklet seg etter 1945 og særlig etter den kalde krigens slutt, er i ferd med å brytes opp. Amerikansk dominans er ikke borte, men den er mindre stabil og mer preget av innenrikspolitisk polarisering. Kina fremstår som en langsiktig systemutfordrer som tenker økonomi, teknologi og makt samlet. Russland beskrives som en stormakt i tilbakegang, men med høy risikovilje og lav terskel for bruk av makt. Samtidig er EU i ferd med å tre tydeligere frem som geopolitisk aktør, ikke minst etter Russlands invasjon av Ukraina.
Et viktig poeng hos Neumann er at verden ikke nødvendigvis går mot kaos, men mot en farlig mellomfase. Gamle normer og institusjoner svekkes før nye har fått feste. I slike perioder øker usikkerheten, og småstater som Norge blir mer sårbare. Den strategien Norge lenge har hatt størst nytte av, det vil si å støtte seg på regler, institusjoner og forutsigbarhet, gir ikke lenger samme trygghet som tidligere.
Når Neumann vender blikket mot Norge, blir analysen mer konkret og mer ubehagelig. Forholdet til USA er fremdeles avgjørende for norsk sikkerhet, men garantiene oppleves ikke lenger som ubetingede. Forholdet til Kina er økonomisk viktig, men politisk krevende. Russland er en nabo Norge ikke kan velge bort, men heller ikke normalisere forholdet til på tradisjonelt vis. Og EU, som i praksis utgjør Norges viktigste politiske og økonomiske ramme, er et fellesskap Norge står utenfor. Samtidig får unionen stadig større betydning også på sikkerhetsområdet.
Neumann er nøktern i sine konklusjoner. Han argumenterer ikke eksplisitt for EU-medlemskap, men han viser hvordan kostnadene ved å stå utenfor blir tydeligere i en mer geopolitisk verden. Norge har et handlingsrom, men det er begrenset. Utenrikspolitikk kan ikke lenger presenteres som teknisk forvaltning eller kontinuitet basert på konsensus. Det dreier seg om reelle valg, med også om reelle risikoer.
Som leser merker jeg at jeg selv nærmer meg et slags metningspunkt når det gjelder de mer overordnede, brede analysene av verdenssituasjonen. Mye av det Neumann skriver, kjenner jeg igjen. Ikke bare fra andre bøker, men fra den løpende offentlige samtalen om geopolitikk. Samtidig er det nettopp her boka har sin styrke. Den samler trådene, setter utviklingen i sammenheng og viser hvordan globale forskyvninger faktisk slår inn i norsk politikk.
Dette er derfor en bok jeg uten forbehold vil anbefale til dem som ønsker å forstå hvilke dilemmaer Norge står overfor i dag. Ikke fordi den gir enkle svar, men fordi den tydeliggjør rammene for de valgene som må tas. I en tid der verden oppleves mer uoversiktlig enn på lenge, er det i seg selv et viktig bidrag.
For den interesserte leser kan jeg også anbefale «Dilemmaer i norsk utenrikspolitikk» av Øyvind Svendsen og Kristin Haugevik og «Fellesskap i fare – Norge og Europa i en ny verdensorden» av Øyvind Svendsen. Begge bøker kom ut i 2025 og er dermed meget dagsaktuelle.
Utgitt: 2025
Forlag: Pax
Antall sider: 160
Jeg har lånt boka på biblioteket
