Anmeldelse av «Min skam – En historie om forventninger og løsrivelse» av Nadia Ansar (2023)

Kampen om kjærlighet og frihet

Nadia Ansars bok «Min skam – en historie om forventninger og løsrivelse» er en sterk og personlig fortelling om å vokse opp i Norge med muslimske foreldre, og om å leve i spennet mellom to kulturer. Med en åpen og ærlig stemme beskriver hun hvordan æreskultur og familiens forventninger preget hennes liv, og hvordan hun til slutt klarte å frigjøre seg og skape sitt eget liv. Boka fungerer som et viktig supplement og motstykke til ektemannen Abid Rajas selvbiografi «Min skyld – en historie om frigjøring«, der han fortalte sin versjon av deres historie. Her får vi høre hennes stemme. Jeg nevner også at jeg nylig har lest – det vil si hørt – «Vår ære og vår frykt – en personlig reise i det muslimske Europa» av Abid Raja, og også tidligere hans søster Abida Rajas bok «Frihetens øyeblikk«.

I boka forteller Nadia Ansar om en oppvekst preget av ære, skam og frykt for å bringe familien i vanry. Hun beskriver hvordan kontrollen var altomfattende: hva hun kunne gjøre, hvem hun kunne omgås, hvordan hun skulle kle seg og hvordan fremtiden allerede var bestemt for henne. Allerede som ung jente fikk hun vite at hun var lovet bort til en fetter i hjemlandet, en fremtid hun verken ønsket eller kunne se for seg. Selv ble hun aldri spurt.

Det som likevel preget henne sterkest, var det usynlige fengselet av forventninger og taushet – i Norge. Hun måtte hele tiden passe på ikke å si eller gjøre noe som kunne tolkes som illojalt mot familien. Skammen var alltid til stede som et truende bakteppe.

Da hun møtte Abid Raja, ble dette på mange måter et vendepunkt. Forholdet var både forbudt og umulig. Han hadde en annen bakgrunn, en annen posisjon og tilhørte en familie med egne sterke meninger. Dessuten tilhørte hun en lavere kaste. Begge risikerte å miste sine nærmeste dersom de valgte å satse på kjærligheten. Kampen for å få hverandre ble dermed både personlig og kollektiv: de måtte bryte med tradisjoner, forventninger og familiens kontroll. Heldigvis fikk de hverandre til slutt.

Men selv om hun giftet seg med kule, munnrappe og godt integrerte Abid Raja, ble ikke giftermålet slutten på kampene om å få være seg selv. Ansar skriver åpent om hvordan ekteskapet med Abid Raja også bar preg av maktubalanse og kontroll. Hun beskriver hvordan hans advokatkarriere og etter hvert også politiske karriere fikk dominere, mens hennes egen psykologkarriere ble skjøvet i bakgrunnen. Hun opplevde at hun ble definert gjennom hans posisjon, og at det hun selv hadde å bidra med, ble nedprioritert. Dette gjør at boka ikke bare handler om frigjøringen fra foreldre og kultur, men også om å ta plass i et forhold der hun lenge følte seg underordnet.

Gjennom hele boka reflekterer hun over skam som fenomen: hvordan den formes av kultur og familie, men også hvordan den kan leve videre i oss, selv når vi tilsynelatende har frigjort oss. Hun beskriver den indre kampen for å bli fri, og hvordan det å finne sin egen stemme har vært avgjørende for hennes vei videre, både som kvinne, mor og psykolog. Gjennom disse analysene forsøker hun også å forstå foreldrene sine. Samtidig kjenner hun sterkt på sviket da hun forteller om en overgrep hun ble offer for i seksårsalderen. Tausheten som fulgte gjorde at hun angret på at hun hadde fortalt dette. For et mot å fortelle om dette i bokform!

Det som gjør «Min skam» til en så sterk og viktig bok, er at den gir et sjeldent innblikk i hvordan æreskultur kan prege enkeltmennesker i generasjoner. Ansars historie viser hvordan kontroll, forventninger og taushet kan begrense livsrommet, men også hvordan mot og kjærlighet kan åpne for nye veier.

Samtidig er boka mer enn en beretning om minoritetskultur. Den er også en skildring av hvordan kontroll kan eksistere i moderne former – i et ekteskap, i et samfunn der karriere og posisjon kan bli like undertrykkende som gamle tradisjoner. Dette gir boka en allmenngyldighet som gjør at også lesere uten samme bakgrunn kan kjenne seg igjen i temaene. Når hun f.eks. forteller om viktigheten av ikke å synes, ikke stikke seg frem, så skal man faktisk ikke så mange tiår tilbake i tid her i Norge før man finner tilsvarende tendenser i norsk kultur.

Som psykolog setter Ansar sine erfaringer inn i en større sammenheng. Hun analyserer hvordan skam virker, hvordan den binder mennesker, og hvordan det å bryte ut ofte innebærer å leve med sår som aldri helt gror. Nettopp denne kombinasjonen av personlig fortelling og faglig refleksjon gir boka tyngde.

«Min skam» er en modig og nødvendig bok. Den gir en stemme til erfaringer som altfor sjelden løftes frem, og den nyanserer historien vi tidligere har fått gjennom Abid Rajas «Min skyld«. Samtidig er det også en allmenn fortelling om makt, kontroll og frigjøring. Dette er en bok som berører, provoserer og inspirerer, og som fortjener mange lesere.

Nadia Ansar har nylig kommet ut med en ny bok – «Forsoninger – veiene ut av det vonde og uoppgjorte«. Jeg kjenner på at dette også er obligatorisk lesning for alle oss som ønsker å forstå mer av utfordringene i det flerkulturelle Norge.

Utgitt: 2020
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 7 t 17 min.